Du er tilbake hos meg og viser fram et glimt av deg. Et lite glimt av det som ikke er modellvakker sjarmør og artist, en smakebit av din åndsverden. Du har sett din åndelige guide, forteller du, din hjelper eller skytsengel. Denne sjelen følger deg på reisen helt ifra mors liv. Din engel het Ineshka, kunne du fortelle, og var en høy og tynn hvit dame. Jeg sperret spent øynene opp da søkestavene kom frem, du brukte dem som en slags moderne form for ønskekvist – bare at det var ikke vannårer du søkte, men våre usynlige venner.
Like ved meg, til venstre, står en høy skikkelse. Og bak til høyre, en mindre en. Jeg får prøve på deg, og jeg finner Ineshka! Du forklarer meg nøye hva slags betydning de har og hvorfor de står der de gjør. Bevegelsene dine endrer seg når du kommer inn på disse temaene, dirigentbevegelser som maler ut uhørlige melodier i luftrommet mellom oss.
Uten at jeg hadde lagt merke til det hadde du med ett blitt min veileder og læremester. Pinnene legger du igjen når du går, så jeg kan øve.
