Jeg leste en bok. Julie gav den til meg, hun sa den hadde forandret hennes liv. «Kreativ Visualisering» het metoden som kunne oppfylle alle ens ønsker — en form for meditasjon. I sfæren mellom våken bevissthet og transe skulle man visualisere en strålende verden – slik man helst ville ha den, til beste for seg selv, sine medmennesker og for universet.
Men på hele kloden fantes det bare ett menneske som var viktig for meg. Til tross for at jeg hadde sett deg bare noen få ganger, følte jeg at våre hjerter var bundet sammen med røde, uslitelige reip, og akkurat dette bildet var det jeg malte ut i sinnet, når jeg lå der og praktiserte min meditasjonskunst.
Vi hører sammen vi to, identiske og motsatte, slik himmelhvelvingen og landjorden kan romme alt imellom seg, men likevel alltid berører hverandre.
Dagene gikk i en rastløs rus, du kjenner følelsen… Når en avgjørelse er tatt, ønsker du bare å få satt den ut i livet, jo før jo heller, og nå var det min tur til å leve.
